Faglig skjønn på operasjonsavdelingen – Dåvøy

Faglig skjønn på operasjonsavdelingen:
En kvalitativ studie av operasjonssykepleieres bruk og utvikling av det faglige skjønn

Masteroppgave av Grethe Dåvøy (2005)

Last ned og les gjennom UiB her


Sammendrag

Hensikt og problemstilling: Ulike operasjonssykepleiere har ulik kunnskap. I møte med operasjonssykepleiere er måten den enkelte handler på ofte forskjellig fra en annens måte og handle på. Den faglige dyktigheten viser seg ofte i situasjoner ”som kan være annerledes”. En står overfor valg i forhold til de avgjørelser en tar når det gjelder handling. Bedømmelsene av disse handlingene blir ofte beskrevet som bra eller mindre bra. Det faglige skjønn kommer inn som et nøkkelord, fordi et godt skjønn har ”det beste” som mål. De erfarne operasjonssykepleierne bruker sitt faglige skjønn i de ulike kontekster. De kan sitt fag ved å vise i handling at teoretisk og praktisk viten er vevd sammen til noe som er kunnskap i handling. De mestrer prosedyrer og regler, men vet også når disse ikke er tilstrekkelig for å kunne gi den beste behandling. Ikke alle innehar disse kvalitetene. Særlig de nyutdannede og uerfarne mangler denne handlingskompetansen. Målet med oppgaven er å finne ut hva som ligger bak denne handlingsdyktigheten, med tanke på utvikling og videreutvikling. Dette har resultert i følgende problemstilling: Hvordan utvikler operasjonssykepleierne det faglige skjønn, og hvordan kommer det til uttrykk på en operasjonsavdeling?

Metode og teori: Undersøkelsen er kvalitativ. Det ”Kvalitative forskningsintervju” er metoden. To større sykehus i Norge og 9 intervjupersoner er valgt ut strategisk. En intervjuguide ble brukt som utgangspunkt for intervjuene. Åtte av ni intervjuer ble tatt opp på bånd. Teoretikere som er brukt har i hovedsak sin bakgrunn i den fenomenologiske tradisjonen. Fenomenologi og hermeneutikk er tradisjoner som setter preg og spor i oppgaven.

Resultater og konklusjon: Det faglige skjønn er en viktig del av en erfaren operasjonssykepleiers handlingskompetanse. Når den beste behandling skal gies, kommer vi ikke utenom bruk av det gode faglige skjønnet. Sågar kan bruk av skjønn være livreddende. Tiden setter begrensning for utøvelse av skjønn og bedre pleie. I dagens helse-Norge, der ”helse for vær krone” er målet er dette en viktig konklusjon. Kanskje kunne vi heller spurt: Hvilken kvalitet får vi for de kronene vi bruker på helse? Men det spørres ikke etter kvalitet, men kvantitet i dagens samfunn, og der taper skjønnet. Undersøkelsen viser hva som kjennetegner et faglig skjønn, hvordan dette kommer til uttrykk i operasjonssykepleien, og noen betingelser som må være til stede for at skjønnet skal utvikles.