NSFLOS Nord-Rogaland – Lokale rutiner for kateterisering

Irene Sæbø, lokalgruppeleder for NSFLOS Nord-Rogaland, skriver om endring av rutiner ved hennes avdeling, for innleggelse av urinkateter i forbindelse med operasjoner.


Se Folkehelseinstituttets Veileder for forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner 


Hos elektive pasienter som skal til hofte- eller kneprotese, har det vært en rutine at pasienten får innlagt permanent kateter på sengepost, før de kjøres ned til operasjonsavdelingen. Kateteret har blitt fjernet når pasienten er mobilisert, dvs etter at spinalbedøvelsen er gått ut.

Etter at det har vært tilfeller av pasienter som har fått UVI og alvorlig urosepsis postoperativt, er rutinene blitt endret. Disse pasientene får nå ikke lenger innlagt kateter, men skal late vannet rett før de kjøres ned til operasjonsavdelingen. Når operasjonen er ferdig, blir pasienten blærescannet før han/hun kjøres på oppvåkningen. Dersom det er over 200 ml i blæren, blir pasienten SIKet før han blir kjørt til oppvåkningen. Grunnen til at grensen er satt på 200 ml, er for å unngå at kateterisering må gjennomføres på oppvåkningen. Anestesien er også restriktiv med væsketilførsel under operasjonen.

De fleste av disse pasientene er eldre pasienter, og de kan ha plager i urinveiene (for eksempel stor prostata). En kan lett skade urinrøret når en legger inn kateter, dersom det er vanskelige urinveier. Dette kan gi pasienten unødige komplikasjoner, ubehag og forlenget sykehusopphold. En vet også at permanent kateter gir økt risiko for infeksjoner, noe som igjen fører til ubehag for pasienten og økt bruk av antibiotika.

I følge Folkehelseinstituttet skal blærekateter ikke benyttes rutinemessig hos pasienter som skal opereres, kun ved indikasjon. Hos pasienter der det er indikasjon for bruk av kateter i forbindelse med et operativt inngrep, skal kateteret fjernes så snart som mulig etter operasjonen, fortrinnsvis ved operasjonsslutt eller før pasienten forlater operasjonsavdelingen. Infeksjonsfaren øker med tiden det ligger inne i blæren.

Opptil 80% av helseassosierte UVI er knyttet til instrumentering av urinveiene, spesielt ved bruk av blærekateter.
Det antas at de fleste av disse urinveisinfeksjonene oppstår ved ekstraluminal smitte. Bakteriene introduseres til urinveiene ved innleggelse av kateteret, eller ved migrasjon langs kateteret`s utside. Ekstraluminal smitte skjer via pasientens egen normalflora. Intraluminal smitte skjer når bakteriene får innpass til kateterlumen, eksempelvis gjennom forurensing av koblingen mellom kateter og kateterpose, prøvetakningsport eller posens tappekran.

Bilde fra Folkehelseinstituttet

Eksempler på adekvate indikasjoner for per- og postoperativ urindrenasje er:

  • Dersom det skal utføres operasjoner som er forbundet med større blodtap.
  • I tilfeller hvor en operasjonsteknisk ønsker en tom blære.
  • I situasjoner der inngrepet er så langvarig at tiden overstiger 5 timer fra pasienten lot vannet og til operasjonen er avsluttet.
  • Dersom det er nødvendig med måling av timediurese (dårlig pasient, risiko for større blodtap e.l.)

Det er uheldig at pasienter som i utgangspunktet er friske, og skal inn for å operere en hofte eller et kne, ender med å skrives ut med en UVI eller skade på urinrøret.

Operasjonstiden på disse operasjonene er gjennomsnittlig fra 1,5-2 timer, så det er ikke nødvendig med blærekateter pga operasjonens varighet.

Det er nå bestemt her at grensen for å SIKe pasienten skal være 200 ml, dvs at det er en del pasienter som må SIKes.
Det som hadde vært interessant å følge, er om dette har noen effekt, når en god del pasienter de likevel må SIKes . Er det mindre UVI og skader på urinrør?


Irene Sæbø
LOS Nord-Rogaland