Ny ansvar- og funksjonsbeskrivelse ble vedtatt på Generalforsamlingen 2023 (nsflos.no)
Ansvar- og funksjonsbeskrivelse for Operasjonssykepleiere (pdf.)
Ansvar- og funksjonsbeskrivelse for operasjonssykepleiere:
Operasjonssykepleie er avansert spesialsykepleie som optimaliserer pasienters operasjonsforløp og forbygger operasjonsrelaterte komplikasjoner og skader
Hensikten med ansvar- og funksjonsbeskrivelsen er:
- Å tydeliggjøre operasjonssykepleiens myndighets-, ansvars- og funksjonsområder
- Å være retningsgivende for klinisk utøvelse av operasjonssykepleie
- Å være et bindeledd mellom klinisk praksis og utdanningens studieprogram
- Å være en faglig plattform for lederskap av operasjonsvirksomhet, samarbeid, innovasjon, forskning og fagutvikling
Formell kompetanse:
Operasjonssykepleiere har autorisasjon som sykepleier i Norge og operasjonssykepleieutdanning (mastergrad eller videreutdanning) eller tidligere forskriftsfestet videreutdanning.
Arbeidssted:
Mastergrad/videreutdanning i operasjonssykepleie gir kompetanse til å jobbe klinisk som spesialsykepleier i operasjonsavdeling, dagkirurgisk enhet, kirurgisk poliklinikk, akuttmottak, skadestue og legevakt, sterilsentral og i katastrofeteam.
En operasjonssykepleier med mastergrad har i tillegg kompetanse til å lede, utvikle og formidle nye behandlingsformer og tjenester. Mastergraden gir også grunnlag for videre akademisk karriere og kvalifiserer til opptak til forskerutdanning (PhD).
Operasjonssykepleiefaget:
Operasjonssykepleie er et kunnskapsbasert fag hvor omsorg for operasjons-pasienten står i fokus gjennom ivaretakelse av helsefremmende, forbyggende, behandlende og lindrende funksjoner. Operasjonssykepleie utøves gjennom to selvstendige roller som er komplementære og gjensidig avhengig av hverandre.
Den koordinerende operasjonssykepleieren har hovedansvaret for ivaretakelse av operasjonspasienten gjennom forebygging av komplikasjoner som infeksjoner, utilsiktet nedkjøling og leiringsskader, samt organisering og koordinering av operasjonsstue og tilgjengelig personell. Videre har den koordinerende operasjonssykepleieren ansvar for å tilrettelegge for gjennomføring av kirurgi ved å forsyne det kirurgiske feltet med nødvendig utstyr.
Den sterilt utøvende operasjonssykepleieren har hovedansvar for å ivareta operasjonspasienten i det sterile området gjennom infeksjonsforebyggende arbeid, kirurgisk assistanse og instrumenthåndtering.
Sammen har operasjonssykepleierne ansvar for operasjonsstuen som en helhet, inkludert operasjonsbord, medisinsk-teknisk utstyr og alt annet nødvendig utstyr. Operasjonssykepleiere arbeider etter gjeldende lovverk og NSFs etiske retningslinjer.
Kunnskapsgrunnlaget i operasjonssykepleie er avansert og hentes fra sykepleie, medisin og kirurgi:
kirurgisk sykepleie (pre-, per- og postoperativ sykepleie)
sykepleie og omsorg
- teamarbeid og kommunikasjon
- mikrobiologi, hygiene og smittevern
- aseptiske og antiseptiske teknikker
- anatomi, fysiologi og patofysiologi
- kirurgi, kirurgiske undesøkelser og teknikker
- instrumentlære
- sterilforsyningsarbeid
- farmakologi og legemiddelhåndtering
- traumatologi og traumebehandling
- beredskap og krisehåndtering
- akuttmedisin, observasjon og vurdering av akutt og kritisk syke
- pedagogikk
- arkitektur og funksjonalitet
1 Direkte pasientrettet operasjonssykepleie
Pasienten og dens behov for kirurgisk behandling/undersøkelse danner grunnlaget for operasjonssykepleiepraksis. Operasjonssykepleie vurderes og tilpasses hver enkelt pasient utfra dens ressurser og sykdomshistorikk. Inngrepets kompleksitet, operasjonsteknikk, krav til kirurgisk tilgang, ivaretakelse av aseptikk, forventet operasjonstid og potensiell risiko blir tatt hensyn til i planlegging og gjennomføring av operasjonssykepleie. Operasjonssykepleiere har en helhetlig kompetanse, der situasjonsforståelse, evne til å vurdere risiko og planlegge for eventuelle hendelser, være i forkant og handle raskt er avgjørende for pasienten.
Operasjonssykepleiere
- analyserer, vurderer og håndterer komplekse og kritiske situasjoner i forbindelse med kirurgisk behandling og undersøkelse
- observerer pasientens situasjon fortløpende, og iverksetter og evaluerer operasjonssykepleietiltak relatert til kliniske tegn og symptomer
- planlegger, organiserer og administrerer kirurgiske inngrep/undersøkelser
- klargjør og kontrollerer kirurgiske instrumenter og medisinsk teknisk utstyr
- identifiserer, vurderer, desinfiserer og dekker operasjonsfeltet sterilt
- utøver kirurgisk assistanse
- håndterer aseptiske- og antiseptiske teknikker
- gjennomfører kontrollrutiner som telling av kompresser, instrumenter og annet utstyr
- ivaretar kirurgiske instrumenter, sikrer funksjonalitet, korrekt rengjøring og sterilisering
- håndterer biologisk materiale og ulike vevsprøver
- forebygger leiringsskader, trykkskader, utilsiktet nedkjøling (hypotermi) og blødning relatert til kirurgi
- utøver situasjonstilpasset omsorg
- forebygger kirurgisk stressrespons
- skaper trygghet og tillit for å lindre stress hos operasjonspasienten
- sikrer kontinuitet i det perioperative forløpet
- kvalitets sikrer, evaluerer og dokumenter eget arbeid
2 Ledelse og samhandling
Operasjonssykepleiere leder fagutøvelsen på flere nivå for å ivareta pasientsikkerheten. På operasjonsstuen organiserer og administrer operasjonssykepleierne tilgjengelige ressurser og sørger for effektiv og målrettet behandling. Operasjonssykepleierne har også ansvar for logistikk av utstyr inn og ut av operasjonsstuen. På operasjonsenhetsnivå bidrar operasjonssykepleier til riktig utnyttelse av ressurser. Operasjonssykepleier utvikler prosedyrer knyttet til kirurgiske inngrep, vedlikehold av instrumenter og utstyr, og sørger for god logistikk og riktig prioritering av arbeidsoppgaver for å sikre effektivitet og gjennom-føringskraft i operasjonsenheten. Operasjonssykepleier leder også relevant hygiene og smittevernsarbeid, og samhandler med ulike yrkesgrupper og avdelinger i sterilforsyningsarbeidet.
Operasjonssykepleiere
- sørger for effektiv drift av operasjonsstuer, avdelinger og klinikker
- vurderer behov for kompetanse, utstyr og lokaler
- organiserer og sikrer at riktig pasient får riktig behandling på riktig operasjonsstue
- organiserer og fordeler arbeidsoppgaver slik at oppgavene samsvarer med den enkeltes kvalifikasjoner
- delegerer oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgningen som gis (HPL §5)
- koordinerer og samhandler tverrprofesjonelt med andre yrkesgrupper
- har beredskapsfunksjon og kan prioritere mellom ulike arbeidsoppgaver i forbindelse med akutte traumer og andre kritiske situasjoner
- leder gjennomføring av «Trygg kirurgi» på operasjonsstuen
- er juridisk ansvarlig for eget arbeid
- utformer prosedyrer for håndtering og lagring av rent og sterilt utstyr
- bidrar i anbudsprosesser og innkjøp av utstyr
- bidrar til planlegging av operasjonsstuens utforming og funksjon
- utøver forsvarlig bruk av ressursene og bidrar til en bærekraftig utvikling
3 Fagutvikling, forskning og formidling
Operasjonssykepleier arbeider kunnskapsbasert og kan kritisk analysere problemstillinger, teorier og ulike informasjonskilder. Operasjonssykepleiere utfører selvstendig systematisk kvalitetsarbeid, fagutvikling og innovasjon, og har kompetanse til å lede og delta i forskningsprosjekter. Videre kan operasjonssykepleiere bidra til å implementere forskning som kan bedre pasientbehandlingen og -sikkerheten.
Operasjonssykepleiere
- underviser og veileder pasient, pårørende, studenter og kolleger i faglige spørsmål og etiske utfordringer
- har en analytisk tilnærming til egen faglig kunnskap og praksis
- forbedrer og videreutvikler eksisterende praksiser
- bidrar i utviklingen av operasjonssykepleiefaget på et nasjonalt og internasjonalt nivå
- tar ansvar for undervisning, ferdighetstrening, simulering og kompetanseutviklingsprogram.
- bidrar til å arrangere fagdager og konferanser
- bidrar til at den enkelte medarbeider får anledning til faglig utvikling og kompetanseheving, med det mål å bedre kvaliteten i tilbudet til pasienten
- bidrar til en kunnskapsbasert formidling av faget i helseforetaket, på universitet og høyskoler og på faglige konferanser
- arbeider innovativt med industrien for å utvikle og forbedre medisinsk utstyr og produkter
Referanser:
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) LOV-2005-06-17-62
Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr. FOR-2013-11-29-1373
Forskrift om krav til mastergrad. FOR-2005-12-01-1392
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. FOR-2016-10-28-1250
Forskrift om medisinsk utstyr. FOR 2021-06-29-2296
Forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning. FOR-2021-10-26-3095
Forskrift om smittevern i helsetjenesten. FOR-2005-06-17-610
Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). LOV-1999-07-02-61
NSF`s, innsatsområder, vedtekter og prinsipprogram for perioden 2019-2023. NSF. (2019)
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63
Forskrift til rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie FOR-2005-12-01-1385
Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) LOV-1994-08-05-55
Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. (2023) Norsk Sykepleierforbund
Forskrifter og lover er hentet fra www.lovdata.no